UNIVERSITETSSTYRET
Universitetet i Bergen

 

 

Arkivkode:

 

Styre-sak: 53

Sak nr.: 2005/5751

 

Møte: 9.6.05.

 

 

 

 

SPRÅKPOLITIKK I UNDERVISNINGSSAMANHENG

 

 

 

Debatten om norsk språk si framtid er igjen høgaktuell. Ikkje berre fordi ein veit at det i åra framover vil gå føre seg ein reell språkdød verda over, der optimistane reknar at om lag halvparten av dagens seks tusen språk er borte om hundre år, medan pessimistane ikkje har tru på at det er meir enn ei handfull språk att ved neste hundreårskifte. Men like mykje fordi den omfattande engelskbaserte globaliseringsprosessen gjer at dei fleste språk misser bruksområde til engelsk i til dømes næringsliv, teknologiutvikling, underhaldning, forsking og utdanning. I fleire land har dette ført til at ein no legg politiske strategiar for å trygge nasjonalspråket som fullgodt samfunnsspråk i framtida.

 

Slik også her i landet. Norsk språkråd har oppnemnt ei strategigruppe under leiing av professor Gjert Kristoffersen ved Universitetet i Bergen. Denne gruppa skal lage ein handlingsplan som drøftar utfordringane og set opp måla for ein norsk språkpolitikk. Å finne fram til tiltak og strategiar for å motverke såkalla domenetap, altså der engelsk tek over som daglegspråk i enkelte delar av samfunnet, vil vere ei hovudoppgåve for utvalet.

 

Akademia er eitt av dei områda som er avgjerande for å ta vare på det norske språket, og i ei samtale i ”På Høyden” i november i fjor, seier Kristoffersen mellom anna at ”i dag skjer mykje fagpublisering ved universiteta på engelsk og det er ei viss omlegging til engelsk som undervisningsspråk. Overtek engelsk også som daglegspråk i visse fagmiljø ved universiteta, kan dette gjere at vi mister det norske fagspråket som er knytt til dei faga dette gjeld.” Kristoffersen fryktar at dersom vi mister det norske fagspråket kan vi mangle eit språk for formidling.

 

I dag publiserer mange forskarar på engelsk, og det seier seg sjølv at forskarar som ønskjer å formidle resultata sine til det internasjonale forskarsamfunnet ikkje kan gjere dette på norsk. Samstundes har lærestadene i Noreg ei forplikting til å gje undervisning på engelsk når dei inngår samarbeidsavtaler med utanlandske institusjonar. I samband med drøftinga styret gjorde om framlegget til utdanningskapitlet i ny strategisk plan for UiB, vart det semje mellom anna om følgjande:

 

* Språket i undervisningen på bachelornivå vil normalt være norsk, med unntak av undervisningen i fremmedspråk. Samtidig skal det legges til rette for et variert undervisningstilbud på engelsk på alle nivå, slik at Universitetet i Bergen kan rekruttere utenlandske studenter og forbli en attraktiv samarbeidspartner internasjonalt.

* Universitetet i Bergen skal aktivt arbeide for å styrke den språklige kompetansen hos lærerne som gir undervisning på engelsk.

Slik sett kan ein seie at engelsk representerer ei utfordring for universiteta, både for forsking og undervisning, og at mange spør seg om universiteta er i ferd med å bli bilingvale. I september i år vil det t.d. bli halde ein internasjonal konferanse ved Universitetet i Helsinki, der følgjande problemstillingar vil bli drøfta:

 

a. Future scenarios for higher education

b. English - threat or opportunity?

c. How does the EU foresee the future for multilinguism in Europe

d. The role of Language Centers and new technologies in supporting

multilingual instruction

e. Creating and implementing multilingual policies

f. Designing and assuring good practice of multilingual higher education

g. The impact of globalisation on higher education

 

The major objective of this Conference is to share insight on research and experience, and identify factors which promote or hinder the availability of multilingual higher education. Involving some of the world’s most prominent scholars in the field, the Conference Bi-and multilingual universities challenges and future prospects will be a 2005 watershed event on critical issues in higher education.

 

Noreg er såleis ikkje det einaste landet som er oppteke av språkpolitikk, og det er her lagt ved ei liste over lenker til m.a. danske og svenske nettstader der desse problema og utfordringane vert drøfta.

 

Også for Universitetet i Bergen er det viktig å ta del i denne debatten, og gripe fatt i den utfordringa det er for studentane og for lærarane at universitetet er i ferd med å bli bilingvalt. Spørsmåla som då reiser seg er mellom anna:

  • Korleis bør vi stille oss til omfanget av emne som blir gitt på engelsk?
  • Utfordrar dette studentane sin valfridom mellom norsk og engelsk?
  • Kan emne gitt på engelsk delvis tene som alternativ til utvekslingsopphald ved eit utanlandsk universitet?
  • Korleis er det med den skriftlege kompetansen i engelsk til våre lærarar?
  • Og kva med den munnlege engelske kompetansen, både til lærarar og administrativt tilsette?
  • Er det eit reelt behov for (friviljug) skolering i engelsk for vitskapleg tilsette, og vil dei tilsette i tilfelle gjere seg bruk av eit skoleringstilbod?

 

 

 

Universitetsdirektøren sine merknader:

Fleire store nordiske undersøkingar dei seinaste åra syner at det vitskaplege språket i stadig vidare omfang er engelsk. Særleg gjeld dette innafor naturvitskapane og helsefaga. Men også samfunnsvitskapleg forsking vert alt oftare publisert på engelsk. Dette er naudsynt om norske forskarar skal kunne inngå i internasjonale nettverk og få del i internasjonale forskingsressursar. Universitetet i Bergen har også forpliktingar gjennom internasjonale samarbeidsavtaler til å gje undervisning i eit visst omfang på engelsk. Då må universitetet vere villig til å drøfte den språklege kvaliteten på denne formidlinga.

 

Både når det gjeld forsking og undervisning er det essensielt å kunne uttrykkje seg med alle språket sine ressursar, ikkje berre gje uttrykk for det ein kan, men det ein vil. Då er det ikkje alltid at den engelske språkføringa er optimal for den formidling som skal skje gjennom undervisning og forsking. Både presisjonsnivået og språkleg variasjon vil ofte bli betre på morsmålet. Universitetet har og ei plikt til å formidle sine forskingsresultat til ålmenta. I denne rolla er det framleis eit udiskutabelt krav at slik formidling kan skje på norsk. 

 

Universitetsdirektøren vil på dette grunnlaget tilrå:

  • At ein finn ein rimeleg balanse mellom undervisningstilbod på norsk og engelsk ved Universitetet i Bergen og sikrar ei styrking av den språklege kompetansen i begge språk.
  • At ein finn fram til tiltak som kan styrke bruk av norsk som formidlingsspråk i fag som i dag har tradisjon for å bruke engelsk.
  • At ein styrkar dei tilsette sin kompetanse i skriftleg og munnleg engelsk.
  • At ein finn fram til tiltak som gjer studentane ved Universitetet i Bergen betre i stand til å uttrykkje seg både på norsk og engelsk i dei emna dei studerer.

 

Meir konkret vil ein i samsvar med Utdanningsstrategien rå til at:

 

            *Undervisning på lågare grad (bachelor-nivå) er som hovudregel på norsk. Unntak vil gjelde i opplæring i framandspråk og i kurs særleg lagt til rette for utanlandske studentar/kvotestudentar.

 

            *På høgare grad (master nivå) vil ein større del av undervisninga vere på engelsk, etter ei konkret vurdering av innslaget av utanlandske studentar, ev norskspråklege studentar sitt behov for å nytta engelsk i faget og av innslaget av utanlandske lærekreftar.

 

 

Universitetsdirektøren vil vurdere å sette ned ei arbeidsgruppe for å greie ut dei andre  tilrådingane etter drøftingane i styret.

 

Utkast til

 

vedtak:

 

Styret tek saka til orientering.

 

 

 

 

 

25.5.2005/lhn-hhb


 

Vedlegg:

 

Nordmålforum 16.-18. november 2001:

Nordens Sprog i en internationaliseringstid

http://siu.no/__c1256bd100399325.nsf/0/7b367fc353748c94c1256bca002a135e!OpenDocument&ExpandSection=6&Highlight=0,domenetap#_Section6

 

Mål i mun - Förslag till handlingsprogram för svenska språket, SOU 2002:27

http://www.regeringen.se/sb/d/108/a/1443

 

Sprog på spil. Et udspil til en dansk sprogpolitik

http://www.kum.dk/sw6576.asp 

 

Tänk om ...Svenska språknämndens förslag till handlingsprogram 
för svenskan i Finland

http://www.kotus.fi/svenska/handlingsprogram.shtml  

 

Konferanse om parallellspråklighet i universitets- og høgskolesektoren i Norden

http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=7385