UNIVERSITETSSTYRET
Universitetet i Bergen

 

 

Arkivkode:

 

Styre-sak: 83

Sak nr.:

 

Møte: 23.10.03

 

 

 

 

ENGELSKE GRADSBETEGNELSER

 

 

Bakgrunn

 

I Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universitet og høgskoler (kgl. res. 11.10.2002) fastslås hvilke grader norske institusjoner for høyere utdanning kan tildele.

 

I oversendelsesbrevet av 21.10.02 presiserer departementet at gradene bachelor, master og Ph.D. er formelt beskyttet uten fagspesifikke tilleggsbetegnelser. Når det gjelder tilleggsbetegnelser som angir det nærmere fagområdet for gradene, skal de fastsettes av institusjonene selv, i den grad de har myndighet til å bestemme det faglige grunnlaget for gradene.

 

Det er arbeidet en god del med gradsbetegnelser ved de fire universitetene, ut fra et ønske om samordning. Når det gjelder norsk betegnelser, har dette av ulike grunner vist seg vanskelig, mens det for engelske oversettelse synes å ligge bedre til rette. Det følgende bygger i hovedsak på et notat som er laget etter drøftinger blant studiedirektørene ved universitetene. Notatet i sin helhet ligger ved dette saksforelegget.

 

Forslagene har vært diskutert i flere fora, herunder i kontaktmøte mellom studiedirektørene og deres rådgivere 11.09.03 (de fire universitetene), i Utdanningsutvalget ved UiB 29.09.03, og i UHRs Studieutvalg 01.10.03

 

Gradsbenevnelsene ved de fire universitetene – prinsipper for engelsk oversettelse av gradene

 

Notatet drøfter først forskjellen mellom engelsk oversettelse av norske gradsbetegnelser og engelsk navn på en kvalifikasjon/grad gitt i Norge.

 

Studenter som følger de toårige engelskspråklige studieprogrammene får sitt vitnemål og kvalifikasjon skrevet på engelsk, med et vitnemålstillegg; Diploma Supplement.  Studenter som følger norskspråklige studieprogrammer får et vitnemål skrevet på norsk og Diploma Supplement skrevet på engelsk. 

Departementet skriver videre i sitt følgebrev: ”Ved behov for oversettelse og utstedelse av Diploma Supplement vil institusjonene kunne oversette spesifikke betegnelser til engelsk.”

 

Det er ikke aktuelt å oversette de norske vitnemålene til engelsk, men oversettelser av de norske gradsbetegnelser er nødvendig i institusjonenes informasjonsmateriale.

 

Forslag til oversettelser fra studiedirektørenes arbeidsgruppe

 

Notatet sammenfatter alle vedtak som er gjort ved de fire universitetene, i nasjonale fakultetsmøter og i Universitets- og høgkolerådet om gradsbetegnelser, etter at den nasjonale Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universitet og høgskoler ble fastsatt. Videre beskrives hvordan institusjonene har fulgt opp vedtakene. Med bakgrunn i at lavere grad nå heter ”bachelor” og den høyere ”master”, etter anglo-amerikansk modell, har arbeidsgruppen sett grundigere på tilleggsbetegnelsene i Storbritannia og USA, samt på anbefalingene i Bologna-prosessen om en europeisk gradsstruktur (3+2, lavere og høyere grad). De endelige forslagene baserer seg videre på bakgrunnsarbeidet som er gjort ved de fire universitetene. 

 

Notatet konkluderer på side 17 med forslag til en enhetlig engelsk oversettelse av gradsbetegnelsene. Disse er av Studieutvalget anbefalt lagt til grunn i det videre arbeid. Studieutvalget har videre anbefalt at diskusjonen om samordning av norske gradsbetegnelser ikke tas opp igjen nå

 

Universitetsdirektørens merknader

 

Den samordning som har funnet sted i løpet av sommeren og høsten mellom universitetenes studiedirektører og i Universitets- og høgskolerådets Studieutvalg, har vært nyttig og det er fortjenestefullt at en har kommet frem til enhetlige forslag. En har også forståelse for at en ikke nå tar opp igjen arbeidet med koordinering av de norske gradsbenevnelsene, men regner med at dette vil en komme tilbake til.

 

Det vedlagte notatet  fra studiedirektørene ”Gradsbenevnelsene ved de fire universitetene – prinsipper for engelsk oversettelse av gradene” har ikke vært til høring ved fakultetene. Imidlertid var alle fakultetene representert da notatet ble behandlet i Utdanningsutvalget. Forslagene har også vært drøftet i flere fora nasjonalt og det ser ikke ut til å være uenighet om prinsippene eller forslagene i notatet. Universitetsdirektøren vil således gi sin tilslutning til forslagene, men med noen merknader og tilleggsforslag:  

 

Arbeidsgruppen foreslår Master of Laws som oversettelse for master i rettsvitenskap.  Som nevnt i notatet er denne betegnelsen allerede øremerket til et 1 – 1½-årig  engelskspråklig studium i rettsstudier ved UiO.  Med bakgrunn i arbeidsgruppens argumentasjon er universitetsdirektøren enig i at de juridiske fakultetene sammen bør drøfte hvorvidt det femårige studiet i rettsvitenskap kan reserveres for gradsbetegnelsen Master of Laws, og at de kortere studiene ved UiO gis ett annet navn. Vi går inn for at UiB anbefaler gradsbetegnelsen Master of Laws, men at dette vedtas først etter at de tre juridiske fakultetene har gjort vedtak i saken.

 

I tillegg til Arbeidsgruppens forslag er det behov for engelsk oversettelse av mastergradene i helsefag og i farmasi. 

 

Ved UiB er det vedtatt at studieretningene i helsefag: fysioterapi, sykepleievitenskap, Radiograf/Audiograf/Bioingeniør og genetisk veiledning, som Det medisinske fakultet har ansvaret for, gis gradsbetegnelsen Master i helsefag.  Dette gjelder også studieretningene i logopedi og helsefremmende arbeid/helsepsykologi som Det psykologiske fakultet har ansvaret for.  Når vi følger strukturen i de øvrige oversettelsene vil universitetsdirektøren etter samråd med de berørte fakultetene ved UiB anbefale Master of Health Sciences in <navn på studieprogram> som engelsk gradsbetegnelse for helsefagene. I og med at dette ikke er drøftet nasjonalt foreslår Universitetsdirektøren at det endelige vedtaket gjøres etter at de berørte miljøene har drøftet gradsbetegnelsen nasjonalt.

 

Når det gjelder master i farmasi vil vi anbefale Master of Pharmacy. Oversettelsen skal indikere at dette er en utdanning på nivå med en høyere grad (postgraduate degree), selv om den formelt sett er en grunnutdanning. Det endelige vedtaket bør også her gjøres etter at de berørte miljøene har drøftet gradsbetegnelsen nasjonalt.

 

Når det spesielt gjelder M.Phil.-betegnelsen, som ved UiB har vært brukt på de engelskspråklige programmene med mastergradsoppgaven, har det vært noe uklart hva som er situasjonen. I styremøtet i januar 2003 ble det vedtatt å oppheve reglementet for disse gradene. Universitetsdirektørens syn i tiden etter dette har vært at betegnelsen ”Master of Philosophy” fortsatt kan brukes som navn på programmene og på vitnemålene, selv om M.Phil. som selvstendig grad ikke lenger består. Således vil betegnelsen M.Phil. formelt være en oversettelse av den allmenne betegnelsen ”Master” i hhv. kultur- og samfunnsvitenskap, naturfag og helse fag. Vi vil i denne forbindelsen vise til departementets brev av 29.08.03, som er et svar på vår henvendelse om oppheving av det gamle M.Phil.-reglementet fra 1986. Som det går fram av brevet (vedl. 2) har UiB ”myndighet til selv å fastsette og oppheve dette reglementet.” Etter dette legger vi til grunn at det er adgang til å bruke betegnelsen M.Phil. om engelskspråklige programmer av det slaget det er tale om. De norskspråklige og de engelskspråklige programmene vil dermed kunne sidestilles når det gjelder betegnelsen på engelsk; forskjellen blir at de engelskspråklige ikke har behov for noen separat betegnelse på norsk.

 

Studiedirektørenes arbeidsgruppe har ikke tatt stilling til nye toårige engelskspråklige masterprogrammer. Universitetsdirektøren anbefaler at en her følger den generelle strukturen som arbeidsgruppen foreslår for oversettelse av grader, dvs. Master of Philosophy in <studieprogram> for mastergrader innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag og Master of Science in <programnavn> i naturvitenskapelige fag. For eksisterende programmer i naturvitenskapelige fag bør fakultetene gis anledning til å bestemme om man vil fortsette å bruke M.Phil. eller gå over til M,Scient. Også for eventuelle nye programmer i helsefag antar vi at det er M.Phil. som er den mest aktuelle betegnelsen, men dette bør etter vår mening tas opp i større bredde dersom og når det kommer opp planer om nye programmer, slik at man ikke på forhånd har bundet seg til å bruke en bestemt betegnelse. Vi viser til pkt. 1 m) i vedtaksforslaget.

 

Som nevnt innledningsvis, har departementet samtykket i at en kan oversette spesifikke betegnelser til engelsk og vi forutsetter at dette også omfatter gradsbenevnelsene.  Dette har også betydning for ”Diploma Supplement”, hvor det kan være aktuelt å benytte gradsbetegnelsene på norsk og engelsk med skråstrek i mellom. Vi bemerker ellers at betegnelsene for musikkfaget ikke er tatt med i saken her. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til dette.

 

Vedtaksforslaget tar utgangspunkt i §§ 8, 9 og 9a-g i gradsreglementet, samt § 10, som fikk sin nåværende form ved styrets vedtak i juni 2003. Det er ikke angitt noe om gradenes normering i studiepoeng eller tid, ettersom dette allerede går fram av gradsreglementet. Vi gjør ellers oppmerksom på at de valgte betegnelsene for de integrerte lærerutdanningene ikke indikerer at disse er selvstendige grader; de er en del av de allmenne mastergradene.

 

 

Universitetsdirektøren foreslår følgende

 

vedtak:

 

1)     Styret godkjenner følgende oversettelser av gradsbetegnelsene, jf. §§ 8, 9, 9a-9g og 10 i ”Reglement for gradsstudier ved Universitetet i Bergen:

 

a) For bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap:

 

Bachelor of Arts

 

b) For bachelor i naturvitenskap:

 

Bachelor of Science

 

c) For bachelor i tannpleie:

 

Bachelor of Dental Hygiene

 

d) For master i kultur- og samfunnsvitenskap:

 

Master of Philosophy in <navn på studieprogram>

 

e) For master i naturvitenskap:

 

Master of Science in <navn på studieprogram >

 

f) For master i odontologi:

 

Master of Dentistry

 

g) For integrert lærerutdanning med mastergrad, og med hovedtyngde i humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag

 

Master of Philosophy and Education

 

h) For integrert lærerutdanning med mastergrad, og med hovedtyngde i realfag:

 

Master of Science and Education

 

i) For erfaringsbasert mastergrad:

 

Master of Arts in <navn på studieprogram>

 

j) For eksisterende engelskspråklige masterprogrammer i kultur- og samfunnsvitenskap, i naturfag og i helsefag:

 

Master of Philosophy in <navn på studieprogram>

 

k) For nye engelskspråklige masterprogrammer i kultur- og samfunnsfag:

 

Master of Philosophy in <navn på studieprogram>

 

l) For nye engelskspråklige masterprogrammer i naturfag:

 

Master of Science in <navn på studieprogram>

 

m) For øvrige nye masterprogrammer gjøres særskilt vedtak om betegnelse og om oversettelse.

 

2)     Rektor og direktør gis fullmakt til i fellesskap å fastsette den engelske oversettelsen for masterprogrammene i rettsvitenskap, helsefag og farmasi, etter at de nasjonale drøftingene i fagmiljøene er sluttført.

 

 

 

 

 

10.10.03(ETD/PGH-HHB)

 

Vedlegg:

 

1.       Notat fra studiedirektørenes drøfting

2.       Brev av 29.08.03 fra UFD